Færre tar livet sitt nå enn for 20 år siden. Forebyggende tiltak nytter, mener fagfolk.
Fredag 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Dagen ble innstiftet av WHO i 2004.
Omkring 200 færre mennesker tar livet sitt nå enn for 20 år siden, melder De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Fra slutten av 1960-tallet og til slutten av 1980-tallet gikk antall selvmord opp i Norge, med en topp på 708 registrerte selvmord i 1988. Siden har man sett en nedgang, med svingninger fra år til år. I Norge var antall personer som tok livet sitt 505 i 2008.
Ifølge fagteamleder Nils Petter Reinholdt ved RVTS Øst på Oslo universitetssykehus kan det være flere årsaker til nedgangen. Han peker på forhold som WHO har beskrevet som effektive, og som er tiltak som også finnes i Norge. Det ene er at det jobbes systematisk med begrensninger i forhold til metode, der et eksempel er at antidepressive medikamenter er blitt mindre giftige. Det er også etablert forebyggingsprogrammer i forsvaret, og samtidig læres førstelinjetjenesten opp i å snakke om og identifisere eventuell selvmordsfare. Et fjerde punkt er retningslinjer i forhold til hvordan media rapporterer om selvmord, der det handler om å trå varsomt i sin omtale.
Samtidig finnes det mørketall på området.
– Det er vanskelig med estimater, men man regner med at mørketallene ligger på rundt 10 prosent, sier Reinholdt til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Reinholdt understreker at hvert menneske i gjennomsnitt har ti pårørende, pluss venner og kolleger.
– Det er viktig å fokusere på at dette også innebærer enorm lidelse for de rundt, påpeker Reinholdt.
Bare en tredel av de som tar sitt eget liv har hatt kontakt med psykisk helsevesen forut for selvmordet, ifølge Reinholdt.
– Hvordan skal man nå den andre delen, de som ikke har vært i kontakt med helsevesenet?
– Det ligger betydelige utfordringer i dette, både når det gjelder å finne frem til de som er mest risikoutsatt og å treffe dem når risikoen er høyest. Men det jobbes på flere måter med dette, blant annet når det gjelder å sette flere i førstelinjetjenesten i stand til å identifisere risiko. Førstelinjetjenesten kan være en fastlege, politi, lærer og andre, forklarer Reinholdt.
Samtidig har vi alle et ansvar for våre medmennesker, minner Reinholdt om.
– Det er noe med å bry seg om mennesker man har rundt seg i nærmiljøet. Det handler for eksempel om å tørre å bryte inn hvis man er bekymret og spørre direkte dersom man har en mistanke om at noen har det vondt og spørre om det faktisk er så alvorlig at han eller hun tenker på å ta livet sitt. Det er ganske avgjørende å komme til og få brutt inn i en sånn type krise, fordi en person kan ha tanker som er så vanskelige å forholde seg til at man ikke orker å levere det ut til andre. Da er utfordringen at noen kommer til og bryter inn, sier Reinholdt.
På Verdensdagen for selvmordsforebygging fredag arrangerer Landsforeningen for etterlate ved selvmord i Norge en dagskonferanse i Oslo. Der er temaet et flerkulturelt Norge. (ANB)
